Historikeren Erling Lae, som også har vært byrådsleder i Oslo og fylkesmann i tidligere Vestfold, er en golsfjellvenn av dimensjoner. Helt fra barndomsårene har han tilbrakt store deler av fritiden sin på hytta på Kamben.

Nå gir han deg sine tre beste turtips for gode familieopplevelser på Golsfjellet. Les, nyt og planlegg din neste tur nå.

Tusen takk til deg Erling for at du deler med oss andre 🙂

Turforslag på Golsfjellet

Jeg er bedt om å beskrive mitt favorittmål for turer på Golsfjellet. Men jeg har ikke bare en favoritt, jeg har mange. La meg her beskrive tre av dem: Først en grei formiddags- eller kveldstur, så en dagstur, og til sist en opplevelsestur for å spe på middagen.

1. Ørterhøvda og Pengtjedn.

Dette er en grei formiddags- eller kveldstur for både små og store. Ørterhøvda (1117 m.o.h), er den tredje høyeste av fjelltoppene på Golsfjellet. Men istedenfor å ta oppstigningen gjennom hyttefeltet i Bualie, blir det en langt finere tur hvis man starter på Kamben.

Ta av fra Kambegutu på den blåmerkede stien nedenfor Røde Korshytta og følg stien forbi skitrekket og videre i skråningen langs nordsiden av Storefjell. Stien krysser en liten bekk hvor det er fint med en pause. Nesten oppe på vidda kommer stien inn på den merkete stien mellom Einarset og Guriset, og så er det bare å følge skiltene videre. Rett under toppen på Ørterhovda ligger Pengtjedn. Her er det lunt og fint å ta en rast.

Det går sagn om at det skal være en stor kobberkjel med sølvpenger under bunnen på tjernet. For å få den opp, skal en visstnok gå baklengs rundt tjernet ved midnatt og verken snakke eller snu seg, men man må regne med å se både spøkeri og underjordiske.

Over toppen på Ørterhøvda går det grei sti ned til hyttefeltet og videre ned mot Ørterstølen eller mot Buo eller Oset.  For barna er det alltid moro med en avstikker til Tvergasteinhola som ligger nederst i det stupbratte berget på nordsiden av Ørterhovda. Her er det en stor heller med to hull inn i berget, og det kan det være mulig å finne bergkrystall («tvergastein» i grusen nedenfor. Også her finnes det gamle sagn. Det bodde underjordiske, blant annet en dverg med små kyr inne i berget, og kyrne kom ut gjennom hulen. Vanligvis sildrer det litt vann ut av den.

 

2. Rundtur til Nystølvarden.

Det er bare Nystølsfjellet som kan by på skikkelig høyfjell i Gol. Den høyeste toppen er Nystølvarden som rager 1296 meter over havet.

Fra Golsfjellet kan man enten sykle Gamle Valdresvegen forbi Møen og Lyservollen og videre opp til Vardhovd. Det enklest er å ta bilen og parkere ovenfor hyttefeltet der stien begynner. Det går to parallelle stier til fjells. Den ene stien går langs stølen og rett opp ved Raudskrinibbe og innover fjellet fordi Langetjedn. Den andre følger skogkanten sørover og går rett opp i fjellet mot Dugurdstjedn på stien fra Svilestølan. Det er lett og fint å gå innover i høyfjellet.

På Nystølvarden er det flott utsikt til et mer småkupert landskap enn på Golsfjellet. Mor sør ligger de store skogene mot Vassfaret.

Den som ønsker det, kan få en fin rundtur ved å gå stien om Steinstølan og Svilestølan til og derfra til parkeringsplassen ved Vardhovd. Her er det molter.

Ta til venstre (sørvestover) før Dugurdstjedn. Stien følger først høyfjellet langs fjellryggen og passerer flere tjern, «Fjelltjednan», der det er fint å bade. Og på siste fjelltoppen før nedstigningen mot skogen (1235 moh), er det et rundskue det knapt finnes i maken til med utsikt også til Gaustatoppen.

Også på Steinstølene er det gamle sagn og historier, blant annet om en budeie som lot huldra låne halve stølsbua og byttet bort bjellekua med seks geiter. På den midtre stølen er det en flat stein de trodde var matbordet til de underjordiske. Stien nordover mot Svilestølan fra den øverste av Steinstølane passerer Langevadet like ved Dunkehybelen. Der har det i perioder bodd folk.

Denne rundturen er en grei dagstur for de aller fleste.

3. Fiske abbor i Trytetjedn.

Det tredje turforslaget er ingen lang tur, men kan gi en ekstra middag.

I Trytetjednan, er det mye abbor (tryte). Fra Golsfjellvegen, følger man veien østover forbi fellesfjøset til Kamben beitelag og videre utover til den slutter ved et gammelt grustak. Så er det å fortsette rett østover utover Lyserbrennun til de to Trytetjernene.

Gå der det er tørt og unngå myrene, for de kan være svært bløte. Litt lenger sør ligger en myrputt som heter Fårleløken (fårle = farlig) og hvor det skal ha blitt borte kalver i hengemyra. Men turen ut til Trytetjernene er helt trygg.

I tjernet er det er mye abbor («tryte») som biter villig. Abor har seigt skinn og mye ben, så fisken er litt plundrete å rense, men det er god matfisk. Stek den i panne med godt smør. Det så mye fisk der at det er greit å få tynnet litt i bestanden, slik at fisken blir større.

Fra Trytetjednan renner en liten bekk ut i vannet som heter Lyseren og derfra renner Lyserbekken nordover hvor folk fra Hallingdal og Valdres i gammel tid møttes til dans og slåssing på noen grassletter. Det ble sagt at vannet i Lyserbekken var blandet med blod etter det hadde vært dans på Lyserflato.

Tjernene ligger i Lyseren naturreservat. Dette er et våtmarksområde med svært mange fuglearter, så det er viktig å ta hensyn. La hunden bli igjen hjemme.

Dette området med myrer og små hauger med bjørk og furu, kan nesten minne litt om Finnmark. Det er heller ingen grunn til å underslå at det kan være lurt å ha med en myggstift i juli. Mygglarvene har det jo fint i et våtmarksområde.

 

Gratis turkart til nedlasting!

Alle turmålene finner du på det årlige, gratis turkartet som du kan hente på hotellene, butikkene, turistkontoret osv – eller laste ned her …